Hva kostet det Norge at et brennende parkeringshus lammet flytrafikken til og fra Stavanger? Trolig regnet ingen på slike konsekvenser, da det nå brannskadde bygget på Sola ble prosjektert.
Hvor mange hundre millioner kroner som gikk opp i røyk i P-huset på Sola, er ennå uvisst. Men beløpet som fremkommer når forsikringsbransjen har fått inn alle skademeldinger, vil aldri gjenspeile det totale tapet samfunnet ble påført under branndramaet.
En hel kveld ble flyavganger og landinger kansellert på Stavanger lufthavn. Dette fordi flyplassens brannmannskaper måtte prioritere det brennende parkeringshuset. Kaskader av helsefarlig røyk strømmet ut til omgivelsene. Samtidig ble grunnen rundt flyplassen tilført store mengder forurenset slokkevann.
Alt dette er potensielt svært kostbare konsekvenser av Sola-brannen.
Men slike følger, som er uakseptable for samfunnet, har ingen tvunget utbyggere til å vurdere når P-hus prosjekteres.
Krav bør bli strengere
Som bygg- og branntekniske fagfolk, mener vi at byggherrer og konsulenter nå bør pålegges å gjøre nettopp slike vurderinger – spesielt når parkeringshus plasseres nær kritisk infrastruktur som flyplasser, hovedveier og jernbanelinjer eller nær verneverdig bebyggelse.
Dersom slike vurderinger blir gjort, kan det vise seg at samfunnet vil tjene på at P-hus gjøres mer brannsikre. Brannsikkerheten kan økes for eksempel gjennom installering av sprinkleranlegg.
Hadde P-huset på Sola hatt sprinkleranlegg, ville brannen aldri fått det omfanget den fikk.
Slik er dagens minstekrav
Når et parkeringshus prosjekteres, har byggherrer og konsulenter i dag sitt på det tørre så lenge de følger veiledningen som ledsager byggeforskriften.
Alternativt kan de fravike veiledningen, om de kan dokumentere at dette gir like god brannsikkerhet.
Veiledningen angir minstekrav for å innfri forskriften. Angående P-hus med delvis åpne yttervegger, som Sola og mange andre lufthavner har, sier veiledningen at byggene bør prosjekteres for å tåle en brann i 15 minutter.
Dette er begrunnet ut fra hensyn til liv og helse. Underforstått: på disse minuttene skal det være mulig for mennesker å komme seg ut av et brennende parkeringshus.
Antakelse om begrensede branner
Byggene kan oppføres uten alarmanlegg og sprinklersystem.
En viktig årsak til at ingen stiller strengere krav, er at mange har antatt at branner i delvis åpne parkeringshus aldri vil bli storbranner.
Stadionbrann viste noe annet
Forestillingen bygger på en antakelse om at i konstruksjoner med store åpne veggareal, vil varme branngasser bli luftet ut av naturens egne krefter. Ja, så effektivt at brannen ikke blir varm nok til å gi overtenning.
Dette er en feilslutning. En av de første indikasjonene kom med den tragiske brannen på Bradfords fotballstadion i England i 1985.
Tretribunen som tok fyr her, utgjorde et stort åpent område. Men branngassene fikk sjansen til å samle seg i høye konsentrasjoner likevel da konstruksjonen ble antent. Fra det første branntilløpet ble oppdaget til hele tribuneseksjonen var nedbrent, gikk bare fire-fem minutter. 56 mennesker mistet livet.
Friskluft blir «peispuster»
Senere har vi fått lære at også delvis åpne P-hus kan bli overtent. Det har blant annet skjedd i Liverpool i England i 2017 der 1400 biler ble skadet. I en brann i et parkeringshus i Cork i Irland ble 60 biler ødelagt i fjor. Og nå fikk altså Stavanger en P-husbrann som ble en storbrann.
Årsakene er todelt: Friskluft på utsiden blir en «peispuster» som fører oksygen inn til brannen i stedet for at branngassene får slippe ut.
I tillegg kommer varmestråling mellom de tett parkerte bilene og det lave taket.
Strengere under jorda
I Norge er kravene til brannsikring strengere for lukkede parkeringsanlegg, av typen som finnes under mange kjøpesenter og boligblokker, enn de er for delvis åpne parkeringshus.
Alle lukkede P-anlegg skal ha automatiske brannvarslingsanlegg. I enkelte tilfeller kreves også sprinkleranlegg.
I lys av Sola-brannen, mener vi det vil være naturlig å legge kravene til delvis åpne P-hus nærmere kravene for lukkede P-anlegg.
Relevant forskningssenter
Som et svar på trusselen bygningsbranner utgjør, har vi ved Rise Fire Research i Trondheim, Sintef og NTNU nylig etablert forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre (FRIC), for midler fra Forskningsrådet og partnerne i senteret.
Målet for fellesløftet er kunnskap som vil øke brannsikkerheten i bygninger. Sola-brannen viser at slik viten trengs når P-hus prosjekteres, og at mer oppmerksomhet må til rundt følgene som brann kan få i slike bygg.
Slik gikk det rundt Notre Dame
Brannen i Notre Dame viser hva uforutsette følger av en brann kan være. Grunnet blyplatene i kirketaket, er det etter brannen målt forhøyede blyverdier i jordsmonn utenfor katedralen – og i blodprøver blant naboer.
Brannsikringstiltak bør ikke overdimensjoneres. Like fullt håper vi at myndigheter, byggherrer, konsulenter og forsikringsselskaper nå vil diskutere om ikke risikovurderinger for P-hus bør endres i kjølvannet av Sola-brannen. I en slik debatt bør også faren for kostbare konsekvenser inngå.
Av: Forsker Kathinka L. Friquin, SINTEF, professor Anne Steen-Hansen, NTNU og forskningsleder Christian Sesseng, RISE Fire Research.